Vi har definert de vanligste faguttrykkene og forkortelsene for deg.

 

Naturgass
Naturgass er organisk dannede gift- og luktfrie gasstyper som utvikles under nedbryting av biologiske organismer. Naturgass består hovedsakelig av metan (75 - 95 prosent), etan, butaner, propan og nafta. Gassen er bygget opp av hydrogen- og karbonatomer og kalles derfor ofte for hydrokarbonsgasser. Vi skiller gjerne mellom rikgass, våtgass og tørrgass.

 

Rikgass
Blanding av våte og tørre gasskomponenter (metan, etan, propan, butaner, etc.) som sendes samlet i en strøm gjennom en rørledning. Både Statpipe-rørledningen mellom Statfjord-feltene og Kårstø-anleggene og Åsgard Transport er rikgassrørledninger.

 

Våtgass
Er et samlebegrep for flere flytende petroleumskvaliteter. Består av de fire ulike våtgassene etan, propan, butan og nafta, ofte inkludert små mengder tyngre hydrokarboner. Gassen er delvis flytende ved atmosfærisk trykk og må transporteres med spesialskip.


Tørrgass
Tørrgass er en vanlig betegnelse på naturgass som ikke inneholder flytende hydrokarboner under trykk. Består hovedsakelig av metangass, men kan også inneholde etan. Europipe I og Franpipe er tørrgassrørledninger.

 

NGL

NGL er et engelsk begrep og står for natural gas liquids, eller flytende gasskomponenter som blir produsert både fra olje- og gassfelt på norsk sokkel. Gass blir til væske ved relativt små økninger i trykk eller reduksjoner i temperatur. I gassvirksomheten benyttes det som et samlebegrep for petroleumskvalitetene etan, propan, isobutan, normalbutan og nafta. NGL-produktene ekstraheres ved flere av de norske gassbehandlingsanleggene. Eksporten av norskprodusert NGL var i 2008 på drøye 4,8 millioner tonn, eller nærmere 9 millioner kubikkmeter.

 

Brukere (skipere) 
Brukere (skipere) er de som eier gassen som skal transporteres i rørledningene.
 
Sm3  
Sm3 er forkortelsen som ofte brukes for standard kubikkmeter, eller en kubikkmeter gass under normale forhold, definert som 1 atmosfære trykk (1,01325 bar) og 15 °C. Dette begrepet brukes når man angir volumet av gassen.

 

Normalkubikkmeter (Nm3) vs. standardkubikkmeter (Sm3):

I noen internasjonale gassoversikter opereres det med normalkubikkmeter (Nm3), mens andre oversikter benytter standardkubikkmeter (Sm3). Enkelt forklart inneholder en normalkubikkmeter mer gass enn en standardkubikkmeter. Mens 1 Nm3 inneholder 1,055 standardkubikkmeter (Sm3), inneholder 1 Sm3 0,948 normalkubikkmeter (Nm3).
 
GSm3
Forkortelse for Giga standard kubikkmeter, eller 1 milliard kubikkmeter gass under normale forhold, definert som 1 atmosfære trykk (1,01325 bar) og 15 °C. Dette begrepet brukes når man angir volumet av gassen.

 

LNG
Nedkjølt naturgass (eng. Liqiuefied Natural Gas), flytende metangass, som er omdannet til flytende form ved nedkjøling til –163°C. Transporteres i spesialskip, LNG-tankere. Ett tonn LNG tilsvarer om lag 1400 kubikkmeter naturgass i gassform under normale forhold, definert som 1 atmosfære trykk (1,01325 bar) og 15 °C. Volummessig er forholdet mellom gass i gassform og LNG som 1:625.

 

LPG
Flytende petroleumsgasser (eng. Liquiefied Petroleum Gases) består av propan og butan som er omdannet til væskeform ved trykk på rundt 7-8 bar, eller ved noe nedkjøling. I Norge er LPG ensbetydende med propan (95 prosent propan og 5 prosent butan), fordi propan har temperaturegenskaper som gjør den godt egnet til bruk i våre områder. Transporteres om bord i spesialskip, såkalte LPG-tankere.

 

Oppstrøm
Samlebegrep for aktiviteter som skjer før råolje forlater (eksport-) terminalen og gass forlater gassbehandlingsanlegget. Leting etter olje og gass og produksjon fra felt er eksempler på oppstrømsaktiviteter.

 

Nedstrøm
Det norske begrepet nedstrøm er avledet av det engelske uttrykket "downstream," og er en samlebetegnelse på all olje- og gassvirksomhet som er knyttet til raffinering, distribusjon og salg av produktene. Eller de aktivitetene som foregår etter at oljen og gassen har forlatt (eksport-)terminalen og blir behandlet, raffinert, transportert og solgt til forbrukeren.

 

Primærenergi og primærenergiforbruk

Primærenergi er et samlebegrep som benyttes om primære energikilder, blant andre kull, olje og gass. At det er en primærenergikilde betyr i praksis for gassenergi at den kan benyttes i den formen den leveres, men også at den kan brukes til å generere andre energibærere. Eksempelvis elektrisk kraft fra gasskraftverk. Den produserte kraften fra gasskraftverket blir da en sekundær energibærer. Primærforbruket av naturgass i Europa og Eurasia (inkludert Russland) var i 2007 på 1040 millioner tonn oljeekvivalenter (Mtoe), eller naturgass med en samlet brutto brennverdi (gcv = gross calorific value) på nærmere 12 500 terawattimer (TWh) elektrisk energi, som tilsvarer om lag 100 norske vannkraftår.

 

Nettoeksportør

En nettoeksportør er et land som produserer mer gass enn landet selv bruker i det innenlandske markedet. Verdens største nettoeksportør av naturgass er Russland, som de siste årene har eksportert mellom 140 og 150 BCM årlig. Canada er verdens nest største nettoeksportør, som gjennom sin gassutveksling med USA ble nettoeksportør av 94 BCM i 2007. Norge var verdens tredje største nettoeksportør med vel 86 BCM i 2007, men har trolig rykket opp til andreplassen i løpet av 2008 etter et rekordår som endte med at 94,5 BCM. Norskprodusert naturgass ble eksportert til 10 europeiske land.


Gross calorific value (gcv)
Gross calorific value, på norsk brennverdi, er en kalorimetrisk måleenhet som måler øvre og nedre brennverdi, eller brutto og nett brennverdi. Øvre (brutto) brennverdi er den varmemengde som frigjøres ved forbrenning ved konstant volum og med det dannede vann i flytende form. Nedre (netto) brennverdi er den varmemengden som frigjøres ved forbrenning ved konstant trykk og med det dannede vann i dampform.