Store destillasjonstårn benyttes for å prosessere norsk gass. Her fra prosessanlegget på Kårstø. 

Når gassen kommer til prosessanleggene blir trykket redusert og de ulike bestanddelene i gassen separert. Anleggene på Kollsnes og Kårstø er begge prosesseringsanlegg for rikgass .

Det første som gjøres ved prosessering er å varme opp gassen fra bunnen av et høyt tårn. De letteste bestanddelene fordamper og samles opp i toppen av tårnet. Resten sendes til tårnet ved siden av, varmes opp på ny, og slik fortsetter prosessen helt til alle gassene er skilt til egne produkter.

De letteste gassene (de tørreste) separeres i et ekstraksjonsanlegg, mens de tyngste separeres i et fraksjonsanlegg.

Fra prosessanleggene blir den tørre gassen sendt gjennom rørledninger til kundene i Europa.

Flytende gasser som etan, propan, butan, nafta og kondensat transporteres med skip. Hvert år anløper 600-700 skip Kårstø-anleggene.

Ulike gassprodukter etter prosessering

Vi skiller mellom rikgass, tørrgass og våtgass (NGL).

Naturgass er en organisk forbindelse som er luktfri og ikke giftig. Den består for det meste av metan, etan, butaner, propan og nafta. Gassmolekylene består av hydrogen- og karbonatomer, og benevnes derfor ofte som hydrokarboner.

Rikgass
Rikgass er en blanding av våt og tørr gass (metan, etan, propan, butaner, etc.) som sendes i en strøm gjennom en rørledning. Statpipe rørledningen mellom Statfjord og Kårstø-anleggene og Åsgard Transport er eksempler på rørledninger som frakter rikgass. Rørledninger som frakter tørrgass er for eksempel Europipe og Franpipe.

Tørrgass
Tørrgass er det vanlige begrepet for naturgass som ikke inneholder flytende hydrokarboner under trykk. Tørrgass består for det meste av gassen metan, men kan også inneholde etan.

Våtgass (NGL)
Våtgass (NGL står for ”natural gas liquids”) er et samlebegrep for flytende petroleumskvaliteter. Den inneholder blant annet gassene propan og butan. Dette er populære gasser med et høyt energiinnhold. Disse gassene brukes for eksempel i hjemmet, campingvogner, båter og til koking. Våtgass kan gjerne kalles ”gass på flaske”.

Transport av våtgass skiller seg fra annen gasstransport fordi den fraktes i store tankskip. Mottaksterminaler for slike skip finnes en rekke steder i Europa. Våtgass fra den norske sokkel skipes også til havner i Asia og USA. Omlag 25 prosent av gassen som transporteres fra Kårstø er våtgass.

LNG
LNG står for Liquefied (cooled) Natural Gas og er flytende metangass. Den er omgjort til flytende form ved nedkjøling til minus 163 grader celsius. Gassen transporteres i egne skip, såkalte LNG-tankere. Et tonn LGN tilsvarer omlag 1400 kubikkmeter med naturgass i gassform ved et atmosfærisk trykk på 1,0132 bar og en temperatur på 15 grader celsius. Målt i volum er forholdet mellom LNG og gass i gassform 1:625.

LPG
LPG står for Liquefied Petroleum Gases og består av propan og butan som er gjort flytende gjennom trykkøkning på 7-8 bar, eller nedkjøling. LPG transporteres i egne skip, såkalte LPG-tankere.