Gassco

NO EN



Frode Leversund
Frode Leversund. Administrerende direktør.


2016 var et innholdsrikt og sammensatt år for Gassco. Aldri før har det vært levert mer gass til Europa, og vi har åpnet ny mottaksterminal for norsk gass i Tyskland. Samtidig er vår næring stadig under press. Gassco har også vært igjennom et år med store omstillinger.


Emden, Tyskland.


Bygging av en ny mottaksterminal for leveranser av norsk gass til Tyskland har vært en av det viktigste oppgavene Gassco noensinne har påtatt seg som operatør. Jeg er derfor utrolig stolt av å konstatere at det er gjennomført innenfor avtalt tid, og til en lavere kostnad enn forutsatt. Jeg kjenner på en betydelig ydmykhet og beundring knyttet til dette prosjektet. 

Etter mer enn 20 år i ulike posisjoner i petroleumsindustrien vet jeg hvor mye hardt arbeid som ligger til grunn for den enkle setningen: Prosjektet er levert i henhold til tid og budsjett. Det er ingen selvfølge at et komplisert industriprosjekt som dette når sine målsettinger. Her handler det om grundig planlegging og om evnen til å håndtere utfordringer som alltid oppstår underveis i et stort byggeprosjekt. Teknisk, kommersielt og knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

Næringen vår endres og utfordres, og norsk sikkerhetshistorie skrives hver dag. Høyest på Gasscos dagsorden er storulykkerisiko, og vårt viktigste verktøy er målstyrt barriereovervåking som gir et godt bilde av teknisk tilstand av rør og anlegg. Det er helt avgjørende at vi aktivt leter etter og dyrker fram de robuste løsningene som innebærer at vi alltid har sikkerhetsmarginer som setter oss i stand til å håndtere uforutsette hendelser. Farlige forhold må identifiseres og håndteres effektivt, med tilstrekkelig tid og ressurser til rådighet.

I januar ble det registret en gasslekkasje på Kårstø, denne var større enn 0,1 kg/s. Dette viser at vi og våre samarbeidspartnere har forbedringspotensial, og at vi må ha «garden oppe» til enhver tid. 

Samtidig ser vi at CO2-utslippene for Gassco som helhet går ned. Særlig tydelig er dette på Kårstø, hvor vi ved hjelp av driftsendringer og optimalisering har redusert CO2-utslippene pr. produsert enhet. Det er gledelig, og viser at kompetanse og kunnskap gir resultater. Vi har også etablert måltall (Key Performance Indicator) for klima og klimastrategi. Dette er tiltak som jeg er overbevist om vil styrke konkurransekraften vår på sikt. 

Revisjonsstansene i 2016 var omfattende, og medførte både bruk av alternative eksportruter og koordinert stans i gassleveranser fra en rekke felt. God planlegging og tett samarbeid med både feltoperatører, anlegg, brukere av transportsystemet og nedstrøms aktører var avgjørende. Resultatet er godt vedlikeholdte anlegg som vil kunne skape verdier i lang tid framover. 

På Kårstø pågår også et større oppgraderingsprosjekt som skal ferdigstilles i 2018. Hensikten er å opprettholde Kårstøs integritet og sikre gassleveransene til Europa. Gledelig er det også at vi i 2016 har økt kapasiteten fra 88 til 93,7 MSm3/pr. dag.



For Gassco som operatør er det en målsetting å drive det integrerte transportsystemet for norsk gass med høyest mulig regularitet slik at kundene i Europa har trygge og pålitelige gassleveranser.

I 2016 er det oppnådd en gjennomsnittlig regularitet for transportsystemet på hele

99,71%

mot 99,38 prosent i 2015. Pilen peker rett vei, selv i et år med omfattende vedlikehold. De gode resultatene kommer selvsagt ikke uten solid innsats og viktige bidrag fra mange, både i egne rekker og hos våre samarbeidspartnere.







2016 har vært et år med store omstillinger i Gassco. Vi har etablert ny ledergruppe, ny visjon, nye verdier og nye måter å jobbe på. Resultater, men også måten det arbeides på, vektlegges.  Samtidig står prioriteringene våre fast: sikker drift og pålitelighet i leveransene til Europa.

Gassco har fått i oppgave å gjennomføre studier av skipstransport av CO2 fra fangstlokasjoner på Østlandet til lagerlokasjon på Vestlandet.  Å gi staten og industrien et solid beslutningsunderlag vil være avgjørende for å lykkes med CO2-transport og fullskala CO2-håndtering i Norge, som igjen vil være et viktig bidrag for å oppnå klimamålene i Paris-avtalen.

2016 har for oss vært preget av forberedelser til overdragelse av operatørskapet for prosessanlegget Nyhamna og rørledningen Polarled. Nyhamna ble i utgangspunktet bygd som landanlegg for Ormen Lange, med muligheter for at andre felt kunne knyttes til senere.  Derfor ble det nedfelt allerede i stortingsgodkjenningen for Ormen Lange og Nyhamna i 2004 at Gassco kunne tre inn som nøytral operatør ved fremtidig ilandføring av gass fra andre felt.  

Utvidelsesprosjektet som gjør Nyhamna i stand til å ta imot tredjepartsgass gjennom Polarled forventes ferdigstilt i tredje kvartal 2017. Gassco har også hatt ansvar for å gjennomføre den kommersielle prosessen for framtidig eierstruktur for Polarled og Nyhamna. Samtidig er grundige driftsforberedelser gjennomført, slik at alt ligger til rette for en god og ryddig operatøroverdragelse.




  


Norsk gass har en sterk posisjon i Europas energimiks, og det vil være uforandret i lang tid framover. Europa trenger mer gass i kombinasjon med fornybar energi for å nå sine klimamål. I 2016 ble det solgt norsk gass for 160 milliarder kroner. Hver eneste krone vi som bransje skaper, er viktige bidrag til å sikre velferd. Vi forvandler naturressurser til velferd. La oss holde fast i det også i framtida.





Innledning


Gassco er et aksjeselskap eid av den norske stat. Selskapet er operatør for det integrerte transportsystemet for gass fra norsk kontinentalsokkel til land i Europa. Det integrerte transportsystemet består av rørledninger, prosessanlegg, plattformer og gassterminaler på det europeiske kontinentet og i Storbritannia.

Selskapets hovedkontor er på Bygnes i Karmøy kommune. I tillegg har selskapet filialer i Tyskland, Belgia, Frankrike og England med ansvar for den daglige driften av gassterminalene.

Rammebetingelsene for Gasscos virksomhet er bestemt av norske myndigheter. Gasscos primære roller er utøvelse av særskilt operatørskap og alminnelig operatørskap. Med særskilt operatørskap menes offentlig myndighetsutøvelse av oppgaver tillagt Gassco med hjemmel i petroleumsloven og tilhørende forskrifter. Det særskilte operatørskapet omfatter systemdrift, kapasitetsadministrasjon og infrastrukturutvikling. Med alminnelig operatørskap menes styring av prosessanlegg, rørledninger, plattformer og gassterminaler i henhold til petroleumslovens krav om operatøransvar. Disse oppgavene er videre regulert i avtaler med interessentskapene Gassled, Zeepipe terminal, Dunkerque terminal (DA), Valemon Rich Gas Pipeline, Utsira High Gas Pipe, Knarr Gas Pipeline og Haltenpipe.

Gassco har inngått avtaler om kjøp av tekniske driftstjenester for rørledninger, gassterminaler, plattformer og prosessanlegg med Statoil og North Sea Midstream Partners.

Gassco skal ikke ha økonomisk tap eller vinning ved sin virksomhet. Selskapets kostnader finansieres av interessentskap, brukere og tredjeparter. Det medfører at selskapet har svært begrenset økonomisk og finansiell risiko.


 




Selskapets 
strategiske mål:

  • Sikker, pålitelig og effektiv drift, 24/7 
  • Redusere klimapåvirkning gjennom bærekraftig drift og forretningsutvikling
  • Opprettholde høy norsk gasseksport utover 2030
  • Effektiv organisering av infrastrukturen på norsk sokkel


 





Styringssystemet beskriver selskapets eierstyring og selskapsledelse. For å ivareta sikker drift av virksomheten gjennomføres risikovurderinger og identifisering av de til enhver tid mest risikofylte aktivitetene. Gasscos styringssystem og tilhørende kontrollrutiner sikrer effektiv og forsvarlig drift i samsvar med gjeldende lover og fastlagte mål.

Samfunnsansvar er en integrert del av selskapets organisasjonskultur, strategi, operasjonelle aktiviteter og etiske adferd overfor omgivelsene. Selskapets etiske retningslinjer er i tråd med FNs «Global Compact» og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Gassco utøver sitt samfunnsansvar blant annet gjennom støtte til lag og organisasjoner i regionen der selskapet har hovedkontor, og i andre lokalsamfunn der det er virksomhet som Gassco er operatør for. Kultur, idrett og naturmangfold er selskapets utvalgte områder for samarbeid, og det legges særskilt vekt på å støtte aktiviteter og tiltak for barn og unge.

I anbudsprosesser avklares det om leverandøren har etablert en egen policy og egne retningslinjer for samfunnsansvar som er i tråd med Gassco krav. Videre sjekkes det om det har vært hendelser hos leverandøren knyttet til korrupsjon, barnearbeid, brudd på menneskerettigheter og brudd på arbeidstakernes faglige rettigheter. Informasjon om dette innhentes fra leverandørene og offentlig tilgjengelige kilder samt fra leverandørnettverket Achilles. Eventuelle avdekkede forhold vil få konsekvenser for leverandørens deltakelse i anbudsprosesser.


 



Organisasjon

Etter at Frode Leversund tiltrådte som ny administrerende direktør 1.10.2015, ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å komme med forslag til endringer i organiseringen av selskapet. Under arbeidstittelen Gassco 2016 ga stikkordene forenkling, fornying og langsiktighet retning til arbeidet for å få innsikt i behovet for endringer i selskapets interne organisering. Etter å ha blitt behandlet i styret, ledergruppen og interne samarbeidsorganer ble den nye organiseringen iverksatt den 29. mars.

Den nye organisasjonen består av tre forretningsenheter (Anleggsstyring, Systemdrift og Utvikling og innovasjon) og tre stabs- og støtteenheter (Økonomi og forbedring, Sikkerhet og kvalitet, og HR og kommunikasjon). Den største endringen er at teknologienheten nå er omorganisert og innlemmet i de ulike forretningsenhetene.

Som en konsekvens av redusert prosjektportefølje, på grunn av lavere aktivitet i bransjen og omorganiseringen ble det identifisert overtallighet i selskapets bemanning. Det ble derfor inngått 21 avtaler om tidligpensjon, noe som tilsvarer ca. 10 prosent av bemanningen i Gassco Norge.

Selskapet har også oppdatert både sin visjon og sitt verdigrunnlag.


 







Gasscos visjon: «Gassco – securing energy supply»

 



Gasscos verdigrunnlag:
«Gassco – on TRACK»

T – Transparent (Transparent)
R – Respektfull (Respectful)
A – Ansvarlig (Accountable)
C – Utfordrende (Challenging)
K – Kunnskapsrik (Knowledgeable)






Gassco har 349 fast ansatte ved utgangen av 2016. Av disse er 142 ansatt ved gassterminalene i Europa. Gassco har for tiden to lærlinger innen kontorfaget i Norge, og en i IT/kontorfaget i Tyskland.



Likestilling og diskriminering

Selskapets personalpolitikk er kjønnsnøytral og ivaretar vårt mål om likestilling, mangfold og kontinuerlig organisasjonsutvikling. Selskapets stillingsannonser synliggjør ønsket om god kjønnsbalanse, aldersspredning og mangfold i arbeidsstyrken. Kandidater med ulik etnisk bakgrunn oppfordres til å søke ledige stillinger. Så sant det er kvalifiserte kandidater med minoritetsbakgrunn, skal disse kandidatene innkalles til intervju.

Selskapet har en kvinneandel på 25 prosent. Det er en prioritert oppgave i selskapet å rekruttere flere kvinner med høyere utdanning og tilrettelegge for kvinners karriereutvikling i selskapet. Ved fastsettelse av lønn og i forbindelse med lønnsoppgjør er selskapet spesielt oppmerksom på at kvinner og menn skal behandles likt.

Gassco har sørget for god fysisk tilgjengelighet i sine bygg også for dem med nedsatt funksjonsevne. For arbeidstakere med belastningsskader foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplassen.






Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet (HMS&K)


 

Gassco har en filosofi om null ulykker samt ingen skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Denne filosofien er basert på overbevisningen om at alle skader kan forebygges ved systematisk og målrettet HMS&K-arbeid. Ingen hendelser i Gasscos virksomhetsområde medførte tap av menneskeliv i 2016.

Arbeidsmiljøet i Gassco er godt, og selskapet har over flere år hatt et mål om et totalt sykefravær på under tre prosent. Dette målet ble nådd også i 2016, med et samlet sykefravær på 2,55 prosent for hele virksomheten.

Gasscos styringssystem inkluderer blant annet rapportering, granskning og oppfølging av hendelser og avvik. Dette arbeidet er viktig for å oppnå kontinuerlig forbedring på HMS&K-området. Selskapet har etablert nøkkelindikatorer (KPI-er) som viser utviklingen i HMS&K-resultatene over tid. Dette bidrar til at forbedringstiltakene blir målbare og så effektive som mulig. Gassco har i 2016 utviklet et eget læringsverktøy, «Sharing of lessons learnt», som vil bli tatt i bruk i 2017. 

I 2016 har Gassco jobbet målrettet for å identifisere, følge opp og iverksette tiltak etter hendelser. Frekvensen av det som defineres som kritiske hendelser, har gått svakt opp fra 2015 til 2016. Det var fem kritiske hendelser i 2016, mot sju i 2015 og én i 2014. De kritiske hendelsene i 2016 medførte ingen alvorlig personskade, men er klassifisert som kritiske fordi ubetydelige endringer i omstendighetene kunne ført til mer alvorlige skader, slik at potensialet i hendelsene anses som alvorlig. To av de kritiske hendelsene var knyttet til fallende gjenstander. De tre øvrige kritiske hendelsene var en gasslekkasje på Kårstø, arbeid utført på trykksatt system og en allergiker som fikk i seg mat vedkommende var allergisk mot. Gassco har gransket og/eller saksbehandlet alle fem hendelsene.   

Personskadefrekvensen for selskapets virksomhetsområde var 2,6 i 2016 og dermed litt høyere enn i 2015. Styret er opptatt av systematisk forbedringsarbeid innenfor HMS-fagfeltet for å nå målet om ingen personskader i 2017.

Det ble registrert to gasslekkasjer større enn 0,1 kg/s i 2016. Gassco registrerte ingen branner innen virksomhetsområdet i 2016. Det var to tilfeller av kjemikalieutslipp, men alvorlighetsgraden ble klassifisert som lav. Det er foretatt en grundig gjennomgang av hendelsene for å hindre at lignende utslipp skal skje i framtiden.



 


HELSE- OG SIKKERHETSRESULTATER Resultat 2016 Resultat 2015
Dødsfall 0 0
Personskader totalt 11 13
Fraværsskader 7 4
Branner 0 0
Gasslekkasjer 2 0
Kritiske
hendelser
5 7*
Utslipp utover konsesjonsgrensene 0 0
Uhellsutslipp, olje/kjemikalier 2 2

 

*Hendelsen på Kollsnes 27.12.15 – «Overtrykking i rekompresjonssystemet» endelig klassifisert 02.06.16 når granskningsrapporten ble frigitt.

 





Tilsyn i form av revisjoner, verifikasjoner og ledelsesinspeksjoner er en viktig del av Gasscos oppfølging av virksomheten. Gassco blir også kontrollert av myndigheter og av eierne i Gassled. Slike tilsyn gir læringspunkter for videre forbedring. Gassco har i 2016 fått pålegg fra Petroleumstilsynet om utbedring av arbeid i og drift av elektriske anlegg på Kårstø. Styret er opptatt av at det jobbes aktivt med å lukke identifiserte tiltak knyttet til avvik og forbedringspunkter.

Beredskapsorganisasjonen er en viktig del av Gassco. I 2016 gjennomførte og deltok beredskapsorganisasjonen på Bygnes i ti beredskapsøvelser. Øvelsene har demonstrert at Gassco har en robust og velfungerende beredskapsorganisasjon.



Gassco vil videreføre sin innsats for å oppnå forbedringer innen HMS&K-området, også hos selskaper som utfører driftsoppgaver på vegne av Gassco. Spesiell oppmerksomhet vies alle forhold med potensial for storulykker, og det legges særlig vekt på prosess- og personellsikkerhet. 




Risikostyring er en sentral del av Gasscos styringsprosesser og anvendes i hele virksomheten, i beslutningsprosesser og utbyggingsprosjekter. Styret har i 2016 igangsatt et arbeid for å revidere risikostyringsmetodikk og -verktøy. Resultatet fra dette arbeidet vil bli implementert i organisasjonen i løpet av 2017. 

Alle prosessanlegg, gassterminaler og plattformer er drevet innenfor gjeldende utslippstillatelser i 2016. Gassco ble tildelt
945 767 klimakvoter for 2016 og kjøpte 378 086 klimakvoter. Hver klimakvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2.


 


UTSLIPP YTRE MILJØ Utslipp 2016 Utslipp 2015
NOx 841,7 tonn 896,7 tonn
Til luft CO2 1290 ktonn 1369 ktonn
Fakling av sikkerhetshensyn 24,7 ktonn 27,9 ktonn
Til vann Olje 171 kg 138 kg
TOC 5493 kg 3868 kg
Til jord/vann Uhellsutslipp, olje/kjemikalier 1530 l 342 l

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 






Drift av gass­transport­systemet

Leveransene av naturgass fra det norske gasstransportsystemet til Europa i 2016 var 108,56 milliarder Sm³, mot 108,4 milliarder Sm³ i 2015. Gassleveransen i 2016 gjennom det Gassco-opererte systemet er med dette historiens høyeste. Den totale leveransetilgjengeligheten var på 99,71 prosent, mot 99,38 prosent i 2015. Styret er svært godt fornøyd med den høye produksjonstilgjengeligheten og regulariteten som ble oppnådd i hele gasstransportsystemet i 2016.

Skipstrafikken av blant annet flytende våtgass (NGL) fra Kårstø krever nøye koordinering med den daglige gasstransporten for å unngå fulle produktlagre og nedstengning på felt. I 2016 hadde Kårstø 676 skipsanløp uten at det førte til hendelser av betydning for gassleveransene.


 


GASSTRANSPORT 2016 2015
Leveransetilgjengelighet (%) 99,71 99,38
Kvalitet (%) 99,98 99,98
Gass levert gassterminalene i Europa (milliarder Sm3) 108,6 108,4
Største leveranse per døgn (millioner Sm3) 358,3 365,3
Gjennomsnittsenergi (kWh per Sm3) 10,9 10,91
Totalt volum andre produkter levert ut av gasstransportsystemet (millioner tonn) 10,0 9,64

 





Transportnettverket har en innebygget fleksibilitet som gjør det mulig å kompensere for driftsforstyrrelser på felt, i prosessanlegg og på stigerørsplattformer. Denne fleksibiliteten kan nyttiggjøres gjennom den styringen som ivaretas fra Gasscos døgnbemannede kontrollrom. I takt med at transportsystemet har blitt mer komplekst, med flere felttilknytninger og ulike gasskvaliteter, er det blitt mer krevende å levere nær 100 prosent tilgjengelighet i markedet.

Kostnadene til drift av gasstransportsystemet har blitt redusert de siste årene. De totale driftskostnadene for 2016 ble 3845 millioner kroner, mens driftskostnadsmålet var 4064 millioner kroner. Kostnadsforbedringer innen driften av gasstransportsystemet bidrar på denne måten til kostnadsreduksjoner og verdiskapning på den norske kontinentalsokkelen.





Utvikling av gass­infrastrukturen

Den nye mottaksterminalen i Emden ble ferdigstilt av prosjektet Gassco Emden Project (GEP) og satt i drift i 2016. Prosjektets totalkostnad ble om lag 3,6 milliarder kroner, som er godt under opprinnelig kostnadsestimat.

Fjerning av kompresjonsplattformen B11 tilknyttet Norpipe-rørledningen til Tyskland ble sluttført i 2016.

Oppgraderinger av mottaksanlegget på Kalstø, der rørledningene Statpipe, Sleipner Kondensat og Åsgard Transport blir ilandført, ble mekanisk ferdigstilt høsten 2016.

Det er tatt beslutning om oppgradering av brannvanns- og nedblåsningssystemer på Kårstø samt oppgradering av to kjeler. Kostnadsestimatet for disse oppgraderingene er på 859 millioner kroner. 

Kapasiteten på Kårstø er i 2016 økt fra 88 til 93,7 MSm³/d. Det vurderes ytterligere utvidelse ettersom etterspørselen fremdeles overstiger den nye kapasiteten. Videre er innløpsfasilitetene til Kvitebjørn-gassrørledningen modifisert. Kapasiteten har økt, og det er lagt ut 32 MSm³/d til reservasjon.

Det pågår to nye undervannstilknytninger til hhv. Zeepipe IIA-rørledningen for Gina Krog-feltet, og til Statpipe-rørledningen for gasseksport fra Johan Sverdrup-feltet til Kårstø.

I Polarled-prosjektet, som består av en rørledning fra Aasta Hansteen-feltet til Nyhamna og modifikasjoner på Nyhamna-prosessanlegget, har Gassco ansvar for driftsforberedelser og fasilitering av den kommersielle prosessen for avklaring av framtidig eierstruktur på Nyhamna og i Polarled. Det pågår arbeid med å forberede Gasscos overtakelse av operatøransvaret for Polarled og Nyhamna i 2017. Som en del av dette arbeidet må eierskapsstruktur for Nyhamna-anlegget og Polarled-rørledningen og tilhørende avtaleregulering avklares. Det ventes at Olje- og energidepartementet vil sende ut et høringsnotat om innlemmelse av Nyhamna og Polarled i tarifforskriften i nær framtid. 

Olje- og energidepartementet sendte 30. juni 2016 ut et høringsnotat med forslag til innlemmelse av Vestprosess i tarifforskriften. Vestprosess er et anlegg som behandler NGL fra felt tilknyttet anlegget på Kollsnes og Stureterminalen og splitter NGL i ulike komponenter som enten brukes på Mongstad eller skipes ut derfra. I høringsnotatet er det foreslått at Gassco overtar som operatør for Vestprosess fra 1. januar 2018. Det arbeides med å etablere en transportavtale for Vestprosess og med å forberede operatøroverdragelsen.

Plan for utbygging og drift (PUD) for følgende fem funn ble sendt til Olje- og energidepartementet i 2016: Trestakk, Utgard, Byrding, Dvalin og Oda. Gassco har vurdert transportløsninger for disse for å ivareta beste løsning for norsk sokkel. Gassco har også vurdert gasstransportløsning for gassressursene i Krafla, Skarfjell, Snilehorn og Pil i forbindelse med deres konseptvalg.


Gassco utarbeider analyser og årlige transportplaner der framtidig behov for videreutvikling av transport kapasiteten vurderes på grunnlag av brukernes behov. Planene viser at transportsystemet forventes å bli godt utnyttet de neste ti årene. 


I 2016 gjennomførte Gassco mulighetsstudier for skipstransport av CO2 på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Konseptstudier av CO2-transport på skip er planlagt gjennomført i 2017. Gassco samarbeider tett med Gassnova i utførelsen av dette arbeidet.






Forskning og utvikling

Gasscos fokusområder innen FoU har vært rørledningsteknologi, prosess- og mottaksanlegg, gasskvalitet og kapasitet, og det ble brukt totalt 65 millioner kroner i 2016.


 


FoU-strategien som ble vedtatt i 2015, er lagt til grunn for styring av forskningsporteføljen med følgende strategiske områder:



  • Fleksibelt transportsystem 
  • Effektiv integritetsstyring 
  • Framtidsrettet teknologi 
  • Energi og klima






Sentrale FoU-aktiviteter i 2016:



  • Studie for å redusere kravene til gasskvalitetsspesifikasjonene i oppstrøms rikgassystemer for å møte framtidige volumer. 
  • Prosjekt for økt levetid av utstyr som fjerner vann fra gassen i mottaksanlegg på Kårstø. 
  • Prosjekt for levering av teknologi og løsninger for måling av gassmengde og gasskvalitet på havbunnen. 
  • Robotløsningen «Snake Arm» ble brukt for første gang for innvendig inspeksjon av to trykktanker i revisjonsstansen på Kårstø høsten 2016.






Aksjekapital og aksjonær­forhold

Selskapets aksjekapital var 10 millioner kroner per 31. desember 2016, fordelt på 10 000 aksjer. Den norske stat, ved Olje- og energidepartementet, er eneeier av selskapets aksjer.




Årsresultat og disponeringer

Årsresultatet viser et overskudd på 751.971 kroner. Overskuddet vil bli overført til annen egenkapital, som pr. 31. desember 2016 er 15.248.350 kroner.

Selskapet har fått fritak fra formue- og inntektsskatt etter skattelovens § 2-32 1. ledd. I årsregnskapet består dermed skattekostnaden av kostnadsføring av tidligere balanseført utsatt skattefordel, samt inntektsføring av krav på tilbakebetaling av skatt.

Totalkapitalen pr. 31.12.2016 er 1.484 millioner kroner og pr. samme dato har selskapet likvide midler gjennom bankinnskudd på 339 millioner kroner.

Gassco er innrettet slik at selskapet ikke skal ha vinning eller tap på sin virksomhet. På bakgrunn av dette anses markedsrisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko for å være lave.

I henhold til regnskapsloven § 3-3a bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.





Framtids­utsikter

Gassleveransene fra Norge dekker om lag 25 prosent av det samlede europeiske gassforbruket. Dette er på nivå med de russiske gassleveransene til Europa.

Norsk gass er viktig for Europas energiforsyning og vil fortsatt stå sentralt i Europas forsyningssikkerhet i lang tid framover. Det forventes at Europa i 2035 vil ha behov for gass tilsvarende fire ganger dagens produksjonskapasitet på norsk sokkel for å nå klimamålene man har satt. 

Samtidig som energiforbruket i Europa forventes å øke, må klimapåvirkningen reduseres. Selv om norsk gasstransport har lave klimautslipp i forhold til konkurrentenes, er det viktig å arbeide for å redusere klimaavtrykket og forbedre energiutnyttelsen i alle ledd.

Det forblir viktig å levere norsk naturgass til konkurransedyktige vilkår og med høy regularitet til det europeiske markedet. Gasscos rolle vil være å bidra til maksimering av verdiskapningen på sokkelen gjennom tilrettelegging for kostnadseffektive transportløsninger.

Ifølge Oljedirektoratet er kun en tredjedel av forventede norske gassressurser produsert. Nye prognoser viser et fortsatt høyt leveransenivå på lang sikt, og det forventes at ytterligere en tredjedel av ressursene vil bli produsert de neste 20 årene. Det forventes derfor et årlig leveransenivå på noe under dagens fram mot 2035. Etter 2035 forventes det fortsatt å være en tredjedel igjen å produsere fra norsk sokkel.

Om lag 80 prosent av de uoppdagede gassressursene forventes å ligge i Norskehavet og Barentshavet. For å opprettholde en langsiktig høy gassproduksjon fra norsk sokkel kreves en videre utbygging av gasstransportsystemet. Første steg er Polarled-rørledningen, som åpner opp et nytt område på norsk sokkel og bidrar til å stimulere til økt leteaktivitet i Norskehavet. Videre er det store forventninger til ressursene i Barentshavet. En samordnet utvikling av Barentshavet vil være viktig for å få etablert en ny transportløsning for området, slik at ressurspotensialet i området realiseres.

 


Bygnes, 12. juni 2017

Mimi K. Berdal
Styreleder 

Arvid Grundekjøn

Styremedlem 

Mona Storesund Larsen 
Styremedlem* 

Frode Leversund  
Administrerende direktør


*Ansattes representant


Nina Schieldrop Lie
Styremedlem

Tor Rasmus Skjærpe
Styremedlem 

Brynjar Aardal 
Styremedlem* 


 

Johan Einar Hustad

Styremedlem 

Hilde Berge Kringstad

Styremedlem* 



 


Gasscos styre

Mimi K. Berdal
Styreleder (født 1959). Berdal har bakgrunn som advokat og driver i dag egen næringsvirksomhet. Tidligere har hun vært juridisk rådgiver hos Total Norge og partner i Arntzen de Besche. Hun innehar også bred erfaring fra styrearbeid og styreledelse i børsnoterte og private virksomheter innen ulike sektorer. Berdal har vært styremedlem siden 2007.


Nina Schieldrop Lie
Styremedlem (født 1962). Lie er utdannet fra NHH og har også en Executive MBA i økonomisk styring og ledelse fra NHH. Hun er seniorrådgiver for DNB Konserninvesteringer og har tidligere vært regionbanksjef med ansvar for DNBs virksomhet i Stavangerregionen og direktør for Accenture Rogaland. Lie har siden 1995 vært finansdirektør i oljesektoren, herunder oljeselskapet Petoro AS, samt Aker Drilling ASA og Navis ASA. Lie har en rekke styreverv innen bl.a. finans-, teknologi- og energisektoren. Lie har vært styremedlem siden 2012.


Johan Einar Hustad

Styremedlem (født 1954). Hustad er professor og prorektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) med ansvar for nyskaping. Hustad har vært instituttleder for Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU og har hatt flere lederstillinger både ved NTNU og SINTEF. Han har dessuten vært leder for Senter for fornybar energi (NTNU-SINTEF-IFE), nordisk forskningsprofessor for Nordisk energiforskning og gjesteprofessor ved Stanford University (USA). Hustad har vært medlem i en rekke nasjonale og internasjonale komiteer og fagråd. Hustad har vært styremedlem siden 2012.


Arvid Grundekjøn
Styremedlem (født 1955). Grundekjøn er advokat og siviløkonom fra NHH med PMD executive program fra Harvard Business School. Han har vært konsernsjef i Awilhelmsen-konsernet og har erfaring som styreleder i private og børsnoterte selskaper i flere land, bl.a. i Statkraft, Norwegian Property, Creati Estate, Infima, Qva Data BV, og Gildhall. Han er nå privatinvestor med en del styreoppdrag. Grundekjøn har vært styremedlem siden 2016.


Tor Rasmus Skjærpe
Styremedlem (født 1950). Skjærpe er utdannet petroleumsingeniør fra NTNU og er i dag konsulent og leverer rådgivning innen olje og gass. Han var i perioden 2014–2016 ansatt i konsulentselskapet Proactima, hvor han leverte konsulenttjenester innenfor ledelse og risiko- og styringssystemer. Han har tidligere hatt ulike lederstillinger både i Petoro og Norsk Hydro innenfor drift, teknologi, lisensstyring og strategi. Skjærpe har vært styremedlem siden 2016.


Hilde Berge Kringstad
Styremedlem, ansattes representant (født 1977). Kringstad er senioringeniør innen kapasitetsadministrasjon i Gassco AS, og er leder for arbeidstakerorganisasjonen NITO i Gassco. Hilde Berge Kringstad har vært styremedlem siden 2014.


Mona Storesund Larsen
Styremedlem, ansattes representant (født 1983). Larsen er senior økonomikonsulent i Gassco AS, og er leder for arbeidstakerorganisasjonen Industri Energi (IE) i Gassco. Mona Storesund Larsen har vært styremedlem siden 2016.


Brynjar Aardal
Styremedlem, ansattes representant (født 1981). Aardal er overingeniør i Gassco AS, og er leder for arbeidstakerorganisasjonen Tekna i Gassco. Brynjar Aardal har vært styremedlem siden 2016.


Styrets redegjørelse for eierstyring og selskaps­ledelse

Styrende organer i Gassco er generalforsamlingen, styret, administrerende direktør og ledergruppen. De ulike organenes roller og ansvar er på øverste nivå definert gjennom lover, forskrifter, avtaler og vedtekter for Gassco AS.

Eierstyringen og selskapsledelsen i Gassco samsvarer med «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse» på relevante punkter. Siden Gassco ikke er et børsnotert selskap, men et 100 prosent statseid aksjeselskap som ikke har som formål å generere overskudd og inntekter for aksjonæren, er forhold knyttet til selskapskapital og utbytte, likebehandling av aksjeeiere, fri omsettelighet av selskapets aksjer, generalforsamling, valgkomité og selskapsovertakelse ikke relevante og derfor ikke omtalt.

Eierstyring og selskapsledelse i Gassco er de samlede styrings- og kontrollsystemene som skal sikre ivaretakelse av interessene til eieren, ansatte, brukere og eiere av gasstransportsystemet. Eierstyringen skal videre sikre at Gassco driver på en sikker, effektiv, bærekraftig, etisk og sosialt ansvarlig måte.


Gasscos visjon 

«Gassco – securing energy supply». 





Gasscos virksomhet

Selskapets formål beskrevet i selskapets vedtekter er å drive transportsystemer for naturgass på og fra norsk kontinentalsokkel, herunder rørledninger, plattformer, prosessanlegg og gassterminaler, enten selv eller gjennom deltakelse i eller sammen med andre selskaper, og virksomhet i tilknytning til dette. Selskapet opererer et omfattende gasstransportsystem som er bygget opp gjennom 40 år. Eiere og brukere av gasstransportsystemene er i hovedsak større globale aktører i olje- og gassbransjen og store investeringsselskaper.

Gassco er utpekt av Olje- og energidepartementet til å ha ansvaret for driften av oppstrøms gassrørledningsnett i henhold til petroleumsloven § 4-9.

Gassco har to primære roller, det alminnelige operatørskapet og det særskilte operatørskapet.

Det alminnelige operatørskapet omfatter anleggsstyring, lisensadministrasjon og prosjektutvikling. En viktig del av anleggsstyringen er å påse at aktiviteten blir utført slik at kravene til helse, miljø og sikkerhet blir oppfylt. Som alminnelig operatør har Gassco ansvaret for drift og vedlikehold av gasstransportsystemene Gassled, Zeepipe Terminal, Dunkerque Terminal DA, Haltenpipe, Valemon Rich Gas Pipeline, Utsira High Gas Pipe og Knarr Gas Pipe. Gassco er underlagt eiernes instruksjonsmyndighet gjennom operatøravtalene. Hvert interessentskap har en styringskomite (MC), som kan opprette underkomiteer, så som driftskomité (OC) og prosjektkomité (PC). Disse kan gis mandater etter behov.

Gassco har inngått avtaler om kjøp av driftstjenester. Leverandørene av driftstjenestene utfører arbeid på deler av transportsystemet på vegne av Gassco. Selskapet har avtaler med Statoil og North Sea Midstream Partners for denne type tjenester.

Med særskilt operatørskap menes offentlig myndighetsutøvelse av oppgaver gitt Gassco med hjemmel i petroleumsloven og petroleumsforskriften kapittel 9. Denne virksomheten er unntatt transportsystemeiernes instruksjonsmyndighet. Det særskilte operatørskapet omfatter systemdrift, kapasitetsadministrasjon og infrastrukturutvikling.

 Systemdrift er planlegging, overvåking, koordinering, styring og oppfølging av produktstrømmene fra feltene gjennom det integrerte transportnettverket til gassterminalene.

Kapasitetsadministrasjon er fastsettelse av fysisk kapasitet i rørledningssystemet og tildeling av transportkapasitet i rørsystemene. Tildeling av transportkapasitet innebærer inngåelse av transportavtaler på vegne av eierne.

Infrastrukturutvikling omfatter blant annet studier og utviklingsprosjekter i det norske gassrørledningsnettet. Gassco skal vurdere videreutvikling av oppstrøms gassrørledningsnett med sikte på å oppnå helhetlige transportløsninger for petroleumssektoren. I denne sammenhengen arbeider Gassco dels med grunnlag i midler innbetalt av skiperne gjennom tariffen, jf. tarifforskriften § 4 (vi), og dels med grunnlag i finansiering fra investorgrupper som ønsker et infrastrukturutviklingsprosjekt nærmere utredet.

Infrastructure Advisory Board (IAB), Operating Forum og NGL Forum er opprettet for å ivareta brukernes interesser og skal bl.a. behandle arbeidsprogram og budsjett for det særskilte operatørskapet. IAB er en arena der eiere og brukere kan diskutere relevante problemstillinger vedrørende drift og strategiske temaer knyttet til videreutvikling av infrastrukturen.




Gasscos strategiske mål


  • Sikker, pålitelig og effektiv drift - 24/7 
  • Redusere klimapåvirkningen gjennom bærekraftig drift og forretningsutvikling
  • Opprettholde høy norsk gasseksport ut over 2030 
  • Effektiv organisering av infrastrukturen på norsk sokkel




General­forsamling

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Olje- og energiministeren utgjør generalforsamlingen og har forvalteransvaret for statens eierinteresser i selskapet. Ordinær generalforsamling holdes i Oslo eller på Karmøy hvert år innen utgangen av juni. Generalforsamlingen godkjenner resultatregnskap og balanse, fastsetter anvendelse av årsoverskudd/-underskudd, velger selskapets revisor og fastsetter revisors honorar. I tillegg velger den styremedlemmer og sørger for at styret totalt sett har riktig og tilstrekkelig kompetanse og kapasitet, og at det preges av mangfold. I 2016 var 40 prosent av styremedlemmene valgt av generalforsamlingen kvinner. På generalforsamlingen deltar eier, styret, administrerende direktør og revisor. I Olje- og energidepartementet har olje- og gassavdelingen det daglige ansvaret for oppfølgingen av Gassco.

 




Bedrifts­forsamling og styre



Bedriftsforsamling
I henhold til aksjeloven skal det velges en bedriftsforsamling i selskaper med over 200 ansatte. Det er imidlertid etablert en avtale med de ansatte om at det ikke skal opprettes en bedriftsforsamling. De ansatte har i stedet valgt ett ekstra styremedlem.

Styre 
Styret i Gassco består av åtte medlemmer, hvorav fem er valgt av generalforsamlingen og tre er representanter for de ansatte. Alle styremedlemmer som velges av generalforsamlingen, er uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Ingen av styremedlemmene som er valgt av generalforsamlingen, har særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Det velges ikke vararepresentanter for disse styremedlemmene. De har heller ikke pensjonsordning eller avtale om etterlønn. Ingen av styremedlemmene eier aksjer i selskapet. Styremedlemmene velges for inntil to år om gangen. Kontinuitet i styret sikres ved at nye styremedlemmer gis en grundig orientering om selskapets historie, status og utfordringer. Nye styremedlemmer må ved tiltredelse signere villighetserklæring og konfidensialitetserklæring og bekrefte at de har gjennomgått vedtektene, de etiske retningslinjene, prosedyren for samfunnsansvar, instruksen for styret og kompensasjonsutvalget og administrerende direktør samt fullmaktsmatrisen for selskapet.

Administrerende direktør er ikke medlem av styret. Prokura er gitt administrerende direktør og terminalsjefene i Tyskland, Belgia/Frankrike og Storbritannia.

 




Styrets arbeid

Styret sørger for forsvarlig organisering av virksomheten. Styret har ansvar for å etablere kontrollsystemer og sikre at virksomheten drives i samsvar med selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

Styret vektlegger habilitet, og at styremedlemmer og administrasjon innehar relevant bredde- og dybdekompetanse tilpasset selskapets utfordringer og den virksomheten selskapet har ansvaret for. Styret ansetter administrerende direktør og etablerer instruks for styret og administrerende direktør.

Styret beslutter strategi, prestasjonsindikatorer, budsjett, regnskap og andre viktige saker basert på forslag fra administrerende direktør, som har ansvar for den daglige driften. Styret kan også sette saker for beslutning eller orientering på styrets agenda etter eget initiativ.

Styret har vanligvis mellom fem og åtte styremøter, samt én strategisamling per år. I tillegg holdes styret orientert om virksomheten gjennom jevnlig rapportering utenom møtene. Det er opprettet en egen portal for informasjon til styret. Styrelederen kan kalle sammen til ekstra møter ved behov.

Styret hadde fem møter i 2016 og ett styreseminar. Frammøteprosenten var 90 prosent. 

Det er utarbeidet en beslutningsmatrise og en plankalender for styret, som slår fast hvilken rolle styret har i de forskjellige sakene. Styret evaluerer sitt arbeid og sin kompetanse årlig.




Kompensasjons­utvalg

Styret har opprettet et kompensasjonsutvalg. Utvalgets rolle er å forberede saker for styret som omhandler ansettelsesvilkår for administrerende direktør, rammer og prinsipper for ansettelsesvilkår for øvrige ansatte (inkludert bonusordninger) og andre forhold som angår avlønning, tilleggsytelser, insentivmodeller og pensjonsvilkår i selskapet. Utvalget består av tre styremedlemmer som er oppnevnt av generalforsamlingen. Utvalget ledes av styrelederen eller et annet utvalgsmedlem utpekt av styret. Det er utarbeidet instruks for kompensasjonsutvalgets oppnevnelse og arbeid, som er vedtatt av styret.




Revisjonsutvalg

Styret har etter en vurdering konkludert med at det ikke er behov for å opprette et revisjonsutvalg. Selskapet er gjenstand for kontroller og systemrevisjoner fra uavhengige parter utover det som er vanlig for et aksjeselskap. Rapporter og tilbakemeldinger fra slike revisjoner kommuniseres til styret på løpende basis. Styret har en særskilt gjennomgang med ekstern revisor i forbindelse med den årlige revisjonen.



Risikostyring og intern kontroll

Styring og kontroll utøves gjennom ulike prosesser som involverer et eller flere av selskapets organer. Aksjonærens styring og kontroll av virksomheten skjer gjennom eiermøter og generalforsamlinger. Styret påser at selskapet drives i henhold til strategi og mål, gjennom styremøter og gjennom periodiske rapporteringer fra selskapet. Styret i Gassco arbeider for å ivareta eierens interesser, og har i tillegg ansvar overfor ansatte, myndigheter, kunder/skipere, infrastruktureiere, leverandører og andre interessenter. De styringsprinsippene som er etablert, skal sikre god ledelse og kontroll av virksomheten. Styringsprinsippene i selskapet tilpasses løpende for å sikre at selskapet opererer i overensstemmelse med det juridiske rammeverket. Styringssystemet gjennomgås årlig av styret.

Gassco er i tillegg underlagt styring og kontroll av infrastruktureierne i interessentskap der Gassco utøver operatørfunksjoner. Gasscos styringsstruktur bygger på etablerte og kommuniserte mål, strategier og verdivalg, herunder etiske regler.

Gasscos ledelse, som består av en ledergruppe på syv personer, følger regelmessig opp at virksomheten drives i samsvar med selskapets strategi. Relevante myndigheter, brukere og eiere av gasstransportsystemene gjennomfører også regelmessige revisjoner og tilsyn av Gasscos operatørskap og tilhørende aktiviteter og styringssystemer. Administrerende direktør har ansvar for at ledelsen gjennomgår styringssystemet to ganger per år.

Styringshåndboken, inklusive de underordnede prosedyrene, beskriver selskapets eierstyring og selskapsledelse. Gassco har utviklet en styringsmodell som samler og systematiserer alle selskapets prosesser. Selskapets oppgaver og roller er avledet fra de overordnede målene, prinsippene og rammedokumentene for Gasscos virke.







Gasscos styringsmodell har tre nivåer. Det øverste nivået består av prosessgruppen eierstyring og selskapsledelse. Det andre nivået består av fire prosessgrupper knyttet til selskapets oppgaver innenfor det særskilte og det alminnelige operatørskapet. Det tredje nivået består av seks grupper stabs- og støtteprosesser.





Prosessgruppen eierstyring og selskapsledelse omfatter for det første prosesser for eiernes (dvs. departementets og styrets) kontroll med selskapet. For det andre omfatter den prosesser for ledelsen av selskapet, herunder utarbeidelse av styringshåndbok, transportplan og «budget and business plan», fastsettelse av strategier og nøkkelindikatorer (KPI-er), budsjetterings- og beslutningsprosesser, og viktige prosesser innen kvalitetssikring.

Inn under kvalitetssikring faller bl.a. risikostyring, kontrollmekanismer (som revisjon og egenkontroll), samsvarsmåling, kundeundersøkelser og avvikshåndtering.

Det er etablert fullmaktsmatriser og en beslutningsmatrise som viser beslutningsprosessen for viktige saker, hvem som fatter endelig beslutning, og beslutningstakerens fullmakt. 

Mandater for de ulike interessentskapene og komiteene i hvert enkelt interessentskap er etablert og godkjent av eierselskapene, og en egen verifikasjonsprosess for prosjekter er etablert og godkjent. 

Brukerforaene – Infrastructure Advisory Board (IAB), Operating Forum, NGL Forum og NCS Gas Infrastructure Forum – er etablert med deltakere fra relevante selskaper. Deltakerne i disse foraene er rettighetshaverne på sokkelen og kvalifiserte skipere. Gassco evaluerer kontinuerlig om de etablerte brukerforaene fungerer etter hensikten. Selv om de formelle beslutningene foretas enten av eierne av gassinfrastrukturen eller av deltakerne i konkrete infrastrukturutviklingsprosjekter, sørger arbeidsprosessene for reell skiperinnflytelse i forkant av beslutningene.

Sikkerhet og kvalitetsavdelingen (SQ) er hovedansvarlig for Gasscos tilsynsvirksomhet og utarbeider årlige tilsynsprogrammer. Denne enheten gjennomfører interne revisjoner og revisjoner av leverandører av driftstjenester. I enhetene og prosjektene i Gassco utføres det i tillegg andre typer interne og eksterne tilsyn/verifikasjoner. Dette bidrar til at virksomheten drives i henhold til lover, forskrifter, interne krav og leverandørenes egne interne krav.

Resultatene fra tilsynsvirksomheten benyttes til kontinuerlig forbedring og til videreutvikling av Gasscos styringssystem.

Den overordnede styringen og kontrollen med etterlevelse og implementering av forbedringer i styringssystemet ivaretas av SQ-avdelingen. 



Etikk og samfunns­ansvar

Gassco har skriftlige etiske retningslinjer for alle ansatte og konsulenter. Ved tiltredelsen får alle en innføring i Gasscos etiske regelverk og verdivalg, og alt personell blir jevnlig oppdatert på området. Selskapet har utarbeidet egne retningslinjer for bruk av IT, der bedriften og de ansattes rettigheter og plikter er beskrevet.

Gassco driver sin virksomhet i henhold til prinsippene for godt samfunnsansvar. Dette framgår av selskapets styrende dokumentasjon gjennom prosedyren «Management of Corporate Social Responsibility (CSR)». Videre er arbeidet med samfunnsansvar forankret i styret i Gassco.

CSR er en integrert del av selskapets organisasjonskultur, strategi, operasjonelle aktiviteter og etiske adferd overfor omgivelsene. Gjennom CSR tar Gassco som selskap ansvar for sine aktiviteter, herunder hvordan aktivitetene påvirker ulike samfunnsaktører. Gassco utøver sitt samfunnsansvar blant annet gjennom støtte til lag og organisasjoner i regionen der selskapet har hovedkontor, og i andre lokalsamfunn der Gassco utøver virksomhet.



En allmenn respekt for menneskerettighetene er en integrert del av Gasscos verdigrunnlag, tidligere omtalt som TRACK. Selskapets etiske retningslinjer er i tråd med FNs «Global Compact» og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og støtter opp om Gasscos verdigrunnlag. De etiske retningslinjene er en del av Gasscos styrende dokumentasjon.


Styringsverktøy

Styret og administrerende direktør benytter blant annet strategisk planlegging, budsjettering, periodisk finansiell og operativ rapportering, og egne prosesser for systematisk risikostyring av virksomheten. Oppfølging og kontroll skjer blant annet gjennom månedlig operasjonell og finansiell rapportering av utvikling og status for selskapet og alle forretningsområdene. Balansert målstyring benyttes som styringsverktøy i forretningsområdene.



Risikostyring

Risikostyring er en sentral del av Gasscos styringsprosesser og anvendes i hele virksomheten, i beslutningsprosesser og utbyggingsprosjekter. Risikoer med storulykkepotensial blir viet særskilt oppmerksomhet og danner grunnlaget for workshops om storulykkerisiko i henhold til bransjestandard. I tillegg gjennomføres det, i forbindelse med drift av alle operasjonelle anlegg, oppdatering av kvantitative risikoanalyser, der risikoer vurderes opp mot etablerte akseptkriterier. I 2016 ble det igangsatt et arbeid for å revidere risikostyringsmetodikk og verktøy.  Resultatet fra dette arbeidet vil bli implementert i organisasjonen i løpet av 2017.  En egen risikokomité er opprettet som skal bidra til helhetlig risikoforståelse og fungere som en uavhengig rådgiver for selskapets ledelse innenfor risikostyring. 




Godtgjørelser til styret

Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen til styret, og denne er uavhengig av resultatoppnåelse.




Godtgjørelse til ledende ansatte

Styret fastsetter godtgjørelsen til administrerende direktør inklusive bonusutbetaling i henhold til retningslinjer fra generalforsamlingen. Administrerende direktør fastsetter godtgjørelser til de andre medlemmene av selskapets ledelse i henhold til retningslinjer fra styret. Godtgjørelse til styret og administrerende direktør framgår av note 3 i regnskapet. Lederlønnserklæringen legges fram som egen sak til generalforsamlingen.



Resultatbasert lønn

Styret står for den overordnede evalueringen av selskapets utvikling i lys av gitte mål. Selskapet har en generell prestasjonskontrakt, som gir mulighet for en bonusutbetaling på inntil 10 prosent av grunnlønnen årlig til alle ansatte avhengig av graden av måloppnåelse.

I styrets erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, jf. note 3 i regnskapet, er det redegjort for godtgjørelse til ledende ansatte og politikken for selskapets betingelser, herunder bonusordning. Styrets erklæring behandles av generalforsamlingen.




Informasjon og komm­unikasjon

Styret i Gassco har fastlagt en kommunikasjonsstrategi som sikrer at det er åpen dialog både internt og eksternt, slik at selskapets ansatte og øvrige interessegrupper får god informasjon om selskapets forretningsvirksomhet.

Pressemeldinger og årsrapport legges ut på selskapets nettside.

Informasjon til skiperne blir gjort tilgjengelig i Gasscos bookingsystem, i Origo og i brukerforum. 

I tillegg brukes License to Share (L2S) som kommunikasjonsmedium overfor infrastruktureierne og skiperne, mens Authorityweb benyttes overfor myndighetene.

Sanntidsinformasjon og informasjon om planlagte og uforutsette nedstengninger blir gjort tilgjengelig på Gasscos hjemmeside.



Revisjon

Gassco har skiftet ekstern revisor til PricewaterhouseCoopers (PwC) etter 15 år med Deloitte. Grunnen til dette skiftet var at styret og generalforsamlingen etter så mange år med samme revisor ønsket å sette tjenesten ut på nytt anbud, og da vant PwC. Revisors honorar fastsettes av generalforsamlingen. Revisor deltar på styremøtet når regnskapet behandles. Styret har i tillegg et eget årlig møte med revisor.



 

Resultatregnskap

Note Beløp i 1000 NOK 2016 2015
Driftsinntekter og driftskostnader
2 Sum driftsinntekter 0 0
2,3,4 Sum driftskostnader 0 0
Finansinntekter og finanskostnader
Annen renteinntekt 0 219
Resultat av finansposter 0 219
Resultat før skattekostnad 0 219
10 Skattekostnad pŒå ordinært resultat -752 1 673
Ordinært resultat 752 -1 454
Årsresultat 752 -1 454
Overføringer:
Avsatt til / dekket av annen egenkapital 752 -1 454
Sum overføringer 752 -1 454
 

 

Balanse

Note Beløp i 1000 NOK Pr. 31.12.2016 Pr. 31.12.2015
EIENDELER
IMMATERIELLE EIENDELER
10 Utsatt skattefordel - 18 653
Sum immaterielle eiendeler - 18 653
ANLEGGSMIDLER
4 Tomter, bygninger o.a fast eiendom 29 852 23 985
4 Driftsløsøre,inventar o.a. utstyr 148 150 138 808
Sum varige driftsmidler 178 001 162 793
ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER
3,9 Andre fordringer 330 222 483 452
Sum andre langsiktige fordringer 330 222 483 452
SUM ANLEGGSMIDLER 508 223 664 898
 
OMLØPSMIDLER
FORDRINGER
6 Kundefordringer 51 847 68 800
5,10 Andre fordringer 585 241 3 135
Sum fordringer 637 088 71 935
 
11 Bankinnskudd, kontanter og lignende 338 812 414 166
 
SUM OMLØPSMIDLER 975 900 486 101
SUM EIENDELER 1 484 123 1 150 999
 
Note Beløp i 1000 NOK Pr. 31.12.2016 Pr. 31.12.2015
EGENKAPITAL OG GJELD
INNSKUTT EGENKAPITAL
7 Aksjekapital 10 000 10 000
Sum innskutt egenkapital 10 000 10 000
 
OPPTJENT EGENKAPITAL
8 Annen egenkapital 5 248 4 496
Sum opptjent egenkapital 5 248 4 496
 
SUM EGENKAPITAL 15 248 14 496
 
GJELD
Avsetning for forpliktelser
9 Pensjonsforpliktelser 526 844 510 649
Sum avsetning for forpliktelser 526 844 510 649
 
Langsiktig gjeld
5, 12 Annen langsiktig gjeld 104 200 119 205
Sum langsiktig gjeld 104 200 119 205
 
Kortsiktig gjeld
6 Leverandørgjeld 540 941 260 616
10 Betalbar skatt 0 3 963
11 Skyldige offentlige avgifter 151 312 38 607
5 Annen kortsiktig gjeld 145 577 203 463
Sum kortsiktig gjeld 837 830 506 649
 
SUM GJELD 1 468 874 1 136 503
SUM EGENKAPITAL OG GJELD 1 484 123 1 150 999
 

Bygnes, 12. juni 2017

Mimi K. Berdal
Styreleder 

Arvid Grundekjøn

Styremedlem 

Mona Storesund Larsen 
Styremedlem* 

Frode Leversund  
Administrerende direktør


*Ansattes representant


Nina Schieldrop Lie
Styremedlem

Tor Rasmus Skjærpe
Styremedlem 

Brynjar Aardal 
Styremedlem* 


 

Johan Einar Hustad

Styremedlem 

Hilde Berge Kringstad

Styremedlem* 



 

Kontantstrømsoppstilling

Note Beløp i 1000 NOK 2016 2015
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
Ordinært resultat før skatt 0 219
4 Avskrivninger 37 561 34 806
10 Betalt skatt -3 963 -7 348
Endring i kundefordringer 16 952 25 610
5 Endring i andre kortsiktige fordringer -562 701 -65 917
Endring i langsiktige fordringer 153 231 233 392
Endring i leverandørgjeld 280 325 -3 380
Endring i langsiktige forpliktelser 16 195 -219 780
5 Endring i annen kortsiktig gjeld 54 820 -39 872
5 Endring i annen langsiktig gjeld -15 005 119 205
Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -22 585 76 937
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
4 Netto tilgang/avgang anleggsmidler -52 769 -44 430
 
Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -52 769 -44 430
 
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
Nedbetaling langsiktig gjeld 0 0
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0
 
Netto endring i kontanter og -ekvivalenter -75 354 32 506
 
Beholdning av kontanter og -ekvivalenter pr. 1.1 414 166 381 660
Beholdning av kontanter og -ekvivalenter pr. 31.12 338 812 414 166
 
 
bilde5

 

Noter

Note 1. Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. 


Beskrivelse av selskapets virksomhet
Gassco AS ble stiftet 14. mai 2001 og er et selskap heleid av den norske stat. Selskapet har ansvaret for transport av gass fra den norske kontinentalsokkel til Europa. Gassco sitt hovedkontor ligger på Bygnes, og i tillegg har selskapet filialer i Tyskland, Belgia, Frankrike og England. 


 

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn.

Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost med fradrag for planmessige avskrivninger. Dersom virkelig verdi av anleggsmidler er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over den økonomiske levetiden. 

Omløpsmidler er vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. 

Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. 

Selskapet har fra 2016 endret prinsipp for presentasjon av poster knyttet til alminnelig operatørskap; fra nettoføring til bruttoføring i balansen. Dette innebærer at man presenterer bruttotall knyttet til mellomværende med 3 parter knyttet til selskapets operatør virksomhet. I all hovedsak relaterer dette seg til leverandørgjeld og merverdiavgift som ligger i joint venturene, og som tidligere lå klassifisert som mellomværender mot joint ventures.


 

Omregning av utenlandsk valuta
Regnskapene til de utenlandske filialene utarbeides i den valuta filialen primært benytter i sin virksomhet (EUR, GBP).

Ved omregning av balansen fra utenlandsk valuta til norske kroner benyttes valutakursen pr. 31 desember, mens resultatregnskapet omregnes til gjennomsnittlige kurser.


 

Fordringer
Fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.


 

Bankinnskudd, kontanter o.l.
Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

 


Pensjoner
Selskapet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskap, med unntak av AFP-ordningen og en lukket ordning for pensjonsytelser over 12 G. Selskapet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner. 

Innskuddsplaner. Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap. Selskapet har ingen ytterligere betalingsforpliktelse etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. Eventuelle forskuddsbetalte innskudd balanseføres som eiendel (pensjonsmidler) i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. 

Ytelsesplaner. En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Typisk er en ytelsesplan en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av flere faktorer, som alder, antall år i selskapet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedagen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene (innbetalte beløp til forsikringsselskap), justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode.

 

 

Skatter
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto i balansen. 

Selskapet har i 2017 anmodet om at selskapet må anses å være fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-32 1-ledd. Selskapet har mottatt skattekontorets vedtak om at selskapet er fritatt for formues- og inntektsskatt etter skatteloven § 2-32 første ledd for inntektsårene 2012-2015. Basert på vedtaket så må selskapet løpende vurdere om det foreligger “økonomisk virksomhet” som medfører skatteplikt etter skatteloven § 2-32 annet ledd.


 

Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato.

 


Note 2. Selskapets inntekter og kostnader


Gasscos primære roller kan  defineres  som utøvelse av særskilt operatørskap og alminnelig operatørskap. 

Med særskilt operatørskap menes utøvelse av oppgaver tillagt Gassco i medhold av petroleumsloven og tilhørende forskrifter. Det særskilte operatørskapet  er knyttet til systemdrift, kapasitetsadministrasjon og infrastrukturutvikling. Med alminnelig operatørskap menes styring av prosessanlegg,  rørledninger, plattformer og gassterminaler i henhold til petroleumslovens krav om operatøransvar.

Disse oppgavene er også regulert i operatøravtalen med interessentskapene Gassled, Haltenpipe, Zeepipe Terminal, Dunkerque Terminal, Valemon Rich Gas Pipeline, Knarr Gas Pipeline og Utsira High Gas Pipeline som er eiere av infrastrukturen for transport av gass fra norsk kontinentalsokkel.

I tillegg utfører Gassco en rekke utredningsoppgaver for ulike myndigheter og aktører på norsk sokkel. 

Gassco skal ikke ha tap eller vinning ved sin virksomhet. Alle Gasscos utgifter skal derfor dekkes av henholdsvis  lisenseierne for det som er knyttet til den ordinære operatørvirksomheten og av skiperne av gass for det som er knyttet til det særskilte operatørskapet.  Andre oppgaver skal finansieres av den part som bestiller oppdraget. 

Aktivitetene anses dermed utøvd på vegne av oppdragsgiverne og for deres regning og risiko og kostnadene vedrørende Gasscos ulike oppdrag resultatføres dermed ikke i regnskapet til Gassco AS. 

En slik “netto presentasjon” er i samsvar med praksis hos andre operatører der utgiftene ved operatørvirksomheten blir fordelt blant eierne. 

“Netto presentasjonen” gir imidlertid svært begrenset informasjon om Gasscos totale aktiviteter og  ansvarsområde.  Gassco sitt resultat før finansposter er derfor her presentert etter bruttometoden :

 

Resultatregnskap


Note Beløp i 1000 NOK 2016 2015
Driftsinntekter og driftskostnader
Alminnelig operatørskap 6 446 880 7 775 065
Særskilt operatørskap 357 793 306 556
Andre oppdrag 534 932 604 004
Sum driftsinntekter 7 339 605 8 685 625
 
3 Personalkostnader 530 722 532 832
4 Avskrivninger driftsmidler Gassco 37 561 34 806
Andre kostnader 6 771 322 8 117 987
Sum driftskostnader 7 339 605 8 685 625
 
Finansinntekter og finanskostnader
Annen renteinntekt 0 219
Resultat av finansposter 0 219
 
RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD 0 219
 
10 Skattekostnad pŒå ordinært resultat -752 1 673
Ordinært resultat 752 -1 454
 
Łrsoverskudd 752 -1 454

 

 

Tariffinntekter
Gassco er også ansvarlig for å administrere kapasiteten som til enhver tid finnes i rørnettet og behandlingsanleggene. På vegne av eierne av transportsystemene fakturerer Gassco alle skiperne på norsk sokkel for den bestilte kapasitet i henhold til gjeldende tariffer. Innbetalte tariffer fra skiperne overføres uten opphold til eierne av transportsystemet.

 

Beløp i 1000 NOK 2016 2015
Totale Tariffinntekter 27 377 312 26 971 169
 

 


Note 3. Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm

 

Beløp i 1000 NOK
Lønnskostnad 2016 2015
Lønn 367 261 368 450
Folketrygdavgift 65 934 67 858
Pensjonskostnader (se note 9) 80 698 81 586
Andre ytelser 16 829 14 938
Sum 530 722 532 832
 
Antall Όrsverk sysselsatt 349 355

 

  

Ytelser til ledende ansatte i 2016

Beløp i 1000 NOK
Etternavn, fornavn Fastlønn 1) Bonus 2) Naturalytelser 3) Pensjon 4) Total LŒån
Leversund, Frode Administrerende direktør 3 030 80 29 183 3 322 -
Alcock, Jonathan Peter Direktør Anleggsstyring 1 709 115 30 942 2 796 570
Rossebø, Øystein Høyvik Direktør Utvikling og Innovasjon 1 418 77 31 176 1 702 460
Kaste, Kristin Kinn Direktør Systemdrift 1 418 88 27 186 1 719 97
Voll, Ingolf Kornelius Personaldirektør 1 406 96 32 613 2 147 590
Storesund, Inghild Direktør økonomi og Forbedring 1 305 86 23 183 1 597 350
Viksund, Randi I. Direktør HMS&K 1 305 88 34 192 1 619 392

 


1) Grunnlønn + fast overtidsgodtgjørelse i 2016

2) Bonus utbetalt i 2016 på grunnlag av resultatene i 2015

3) Telefon, bredbånd, forsikring mv.

4) Pensjonspremie og avsetning for 2016

Beløp i 1000 NOK
Ytelser til styret i 2016   Lønn/Honorar
Styret   1 809
Beløp i 1000 NOK
Lån og sikkerhetsstillelse til fordel for: Lån Sikkerhetsstillelse
Ansatte 73 573 0


Lederlønnserklæring for Gasscos ledergruppe til årsberetningen for 2016


Lederlønnsprinsippene tar utgangspunkt i at Gassco skal kunne tiltrekke og beholde medarbeidere med den kunnskap og erfaring som bedriften etterspør. Gasscos viktigste forretningsmessige omgivelser er olje- og gassbransjen i Norge. I forhold til disse skal vi ha konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende. 

Lederlønnen skal være i samsvar med lov- og retningslinjer samt god eierstyring og selskapsledelse. Lønnsnivået skal være rettferdig og ikke-diskriminerende basert på stillingens ansvar og myndighet samt den enkeltes prestasjoner. Iht. retningslinjer for styret fastsetter styret lønn og øvrige vilkår for administrerende direktør, mens denne fastsetter lønn og godtgjørelser til ledergruppen forøvrig. Det er opprettet et kompensasjonsutvalg bestående av styreleder, og to styremedlemmer. Personaldirektør er utvalgets sekretariat. Kompensasjonsutvalget er saksforberedende i forhold til styret og skal bistå styret i arbeidet med ansettelsesvilkår for administrerende direktør, samt rammer og prinsipper for ansettelsesvilkår for øvrige ansatte, inkludert bonusordninger.

Gasscos belønningssystem består av fastlønn, bonus, pensjons- og forsikringsordninger og andre ytelser. Ingen i Gassco har avtale om etterlønn eller sluttvederlag.

Bonusordningen kan gi inntil 10% bonus hvis avtalte mål oppnås. Målene består av en felles prestasjonskontrakt for alle ansatte i Gassco. 

Pensjons- og forsikringsordningene for ledergruppen er de samme som for øvrige ansatte i Gassco. 

Personalforsikringene har dekning for varig mén, varig ervervsuførhet og død. Det er også tegnet en helårs reiseforsikring som gjelder både tjeneste- og fritidsreiser. 

Andre ytelser er naturalytelser som fri telefon, bredbånd og personalforsikringer. Gassco har også en ordning for alle ansatte med rentefritt lån på inntil 600 000 med nedbetalingstid på 12 år.

Pr 1.1.2016 innførte Gassco en innskuddsordning med satser på 7 prosent og 25,1 prosent. Samtidig ble ordningen for pensjon for lønn over 12G avviklet. Den tidligere ytelsesordningen blir videreført for ansatte som har 15 år eller mindre igjen til fylte 67. Gasscos pensjonsordning ble med dette lagt om og tilpasset ny Folketrygd og ny AFP samt retningslinjer fra myndighetene for lønn og andre ytelser til ledende ansatte i statlige selskap.

Gassco har brukt tidligpensjon som virkemiddel for å tilpasse bemanningen til et lavere aktivitetsnivå i forbindelse med nedgangen i olje- og gassvirksomheten. Noen har gått av med tidligpensjon i 2016, mens de fleste vil gå av i løpet av 2017. Det er også tidligere ledere blant de som har fått innvilget tidligpensjon.


 

Godtgjørelse til revisor 


Fra og med 2016 er PricewaterhouseCoopers AS valgt som revisor, godtgjørelse til PricewaterhouseCoopers AS for revisjon av selskapet og de lisensene som Gasso AS er operatør for er i 2016 kostnadsført med kr. 676.000.-. Videre er det i 2016 betalt godtgjørelse til Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS for revisjon for 2015 med kr. 456.320.-, samt godtgjørelse for revisjon av filialer i utlandet for 2015 med kr. 168.563,-.


 

Note 4.  Varige driftsmidler


Beløp i 1000 NOK  
2016 Bygn. og annen fast eiendom Driftsløsøre inventar, verktøy o.l. SUM
Anskaffelseskost 01.01.2016 41 933 329 522 371 455
Tilgang driftsmidler 6 301 46 760 53 061
Avgang driftsmidler / utrangering -314 -64 040 -64 353
Omregningsdifferanse - -339 -339
Anskaffelseskost 31.12.2016 47 920 311 904 359 824
 
Akk. avskrivninger 01.01.2016 17 948 190 714 208 662
Avgang akk. avskrivning -314 -63 814 -64 127
Årets avskrivninger 434 37 127 37 561
Omregningsdifferanse -273 -273
Akk. avskrivninger 31.12.2016 18 068 163 755 181 823
 
Bokført verdi 31.12.16 29 852 148 150 178 001
 
Økonomisk levetid 5,50 år 3,5,7,8,10 år
Avskrivningsplan Lineær/ingen Lineær

 


 

Note 5.  Andre fordringer og annen gjeld

Beløp i 1000 NOK
ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER 2016 2015
Fordring mot lisenser 533 924
Fordring mot skipere 30 783
Andre kortsiktige fordringer 20 534 3 135
Total andre kortsiktige fordringer 585 241 3 135
 
Beløp i 1000 NOK
ANNEN LANGSIKTIG GJELD 2016 2015
Gjeld mot skipere 104 200 119 205
 
Beløp i 1000 NOK
ANNEN KORTSIKTIG GJELD 2016 2015
Gjeld mot lisenser 41 441
Gjeld mot kredittinstitusjoner 74 721 79 068
Lønnsrelaterte forpliktelser 70 547 74 519
Annen kortsiktig gjeld 308 8 435
Total annen kortsiktig gjeld 145 577 203 463

 

 

Note 6. Nærstående parter

Statoil ASA og Gassco AS har felles eier ved Olje- og energidepartementet og er således nærstående parter. Gassco AS, har i 2016 kjøpt varer/tjenester knyttet til diverse TSP og tredjepartsoppdrag for MNOK 6.067 inkl. mva (MNOK 7.079 i 2015).  Det er netto fakturert MNOK 16.405 (MNOK 16.030 i 2015) som er solgte tjenester (inkl. tariff) til Statoil ASA/ Statoil Petroleum AS. Pr. 31.12.2016 er netto mellomværende med Statoil MNOK 1.109 (MNOK 1.460 i 2015). Dette inkluderer også fakturert tariff på vegne av eierne i de ulike interessentskapene som ikke er bokført i Gassco AS sin balanse. 

  

 

Note 7. Aksjekapital og aksjonærinformasjon

Aksjekapitalen i selskapet pr. 31.12.2016 består av følgende:

Antall Pålydende Bokført verdi
Aksjekapital 10 000 1 000 10 000 000
 
Eierstruktur
Aksjer
Den norske stat v/ Olje- og energidepartementet 10 000

 

 

Note 8. Egenkapital

 
Beløp i 1000 NOK Aksjekapital Annen egenkapital Sum Egenkapital
Egenkapital 01.01.2016 10 000 4 496 14 496
 
Årets endring i egenkapital:
Årets resultat 752 752
Egenkapital 31.12.2016 10 000 5 248 15 248

 


 

 

Note 9. Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser


Selskapet har pensjonsordninger som omfatter alle selskapets ansatte i Norge, Tyskland, Frankrike, Belgia og Storbritannia.


Pensjonsordninger for de ansatte i Norge: I Norge har man innskuddsbasert pensjonsordning som hovedordning, hvor innbetalt premie utgjør årets pensjonskostnad. Gassco AS har i tillegg lukkede ytelsesbaserte pensjonsordninger for ansatte som i 2015 hadde mindre enn 15 års framtidig tjenestetid før ordinær pensjonsalder. De ytelsesbaserte ordningene er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Selskapet har både sikrede og usikrede ordninger. Beregnet premie for alle ordninger blir årlig utgiftsført og refundert fra lisenseierne; og reflekterer at pensjonsansvaret overfor operatøren gjøres opp etter hvert som forpliktelsen oppstår. Refunderte pensjonskostnader fra lisenseierne avviker av denne grunn fra premieinnbetaling og pensjonskostnad i henhold til Norsk Regnskapsstandard.

Selskapet fører beregnet pensjonsforpliktelse pr. 31.12.2016 i balansen, med fordring mot lisenseierne som motpost. Endringer i beregnet pensjonsforpliktelse vil dermed ikke påvirke resultatet.

Nedenstående oppstillinger viser pensjonskostnad samt midler og forpliktelse:

Beløp i 1 000 NOK
For de ansatte i Norge 2016 2015
Nåverdi av årets pensjonsopptjening 25 344 72 554
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 10 375 21 811
Avkorting/oppgjør 0 0
Avkastning på pensjonsmidler 0 -7 799
Administrasjonskostnader 78 164
Tidligpensjonspakker 130 357 0
Resultatført implementeringsvirkning /curtailment/settlement -120 297 -93 058
Resultatført estimeringstap/(gevinst) -7 968 -162 559
Netto pensjonskostnad(+inntekt) 37 890 -168 887
 
Innskuddsplaner 13.921



 

Selskapet har også en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP).  Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar 2011 er å anse som en ytelseesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at selskapet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Selskapets forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld. 

Medlemmer med mer enn 15 år igjen til pensjonsalder gikk over til innskuddspensjon 01.01.16. Curtailmenteffekten av produktendringen ble tatt i 2015. I 2016 er «settlement» effekten ført ut sammen med gevinst/tap på curtailment. Forskjellen mellom faktiske midler som gikk ut, og det som ble estimert i 2015 medfører en gevinst på settlementeffekten.

Som en del av restruktureringen av selskapet, ble det i 2016 inngått tidligpensjonsavtaler for noen av selskapets ansatte. Selskapet har belastet ut disse tidligpensjonskostnadene i 2016. Eventuelle estimatavvik i fremtidige år vil bli belastet ut.



Beløp i 1 000 NOK
2016 Sikrede (kollektive) Usikrede (AFP) Andre usikrede Sum
Opptjente pensjonsforpliktelser 387 418 273 603 661 021
Pensjonsmidler (til markedsverdi) -270 570 -270 570
Ikke resultatført virkning av estimatavvik
Netto pensjonsforpliktelser 116 848 273 603 390 451
 
 
Beløp i 1 000 NOK
2015 Sikrede (kollektive) Usikrede (AFP) Andre usikrede Sum
Opptjente pensjonsforpliktelser 619 066 0 156 260 775 326
Pensjonsmidler (til markedsverdi) -390 020 0 -390 020
Ikke resultatført virkning av estimatavvik 0 0
Netto pensjonsforpliktelser 229 046 0 156 260 385 306
 
 
Økonomiske forutsetninger: 2016 2015
Diskonteringsrente foretaksobligasjoner 2,60% 2,70%
Forventet avkastning på pensjonsmidler 2,60% 2,70%
Forventet lønnsvekst 2,50% 2,50%
Forventet regulering av løpende pensjoner 2,25% 2,25%
Forventet G-regulering 2,25% 2,25%
 

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Ordningen ovenfor gjelder for alle selskapets ansatte i Norge.  


 

Pensjonsordninger for de ansatte i Belgia:
I Belgia har ansatte enten ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte ordninger. Midlene i ordningene pr. 31.12.2016 tilfredsstiller lokale krav.



Beløp i 1 000 NOK
For de ansatte i Belgia 2016 2015
Nåverdi av årets pensjonsopptjening 3 916 4 386
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 1 244 1 703
Avkastning på pensjonsmidler -900 -1 241
Administrasjonskostnader 260
Netto pensjonskostnad 4 260 5 108
Beløp i 1 000 NOK
Sikrede 2016 2015
Opptjente pensjonsforpliktelser 86 847 86 475
Pensjonsmidler (til markedsverdi) -64 180 -60 273
Netto pensjonsforpliktelser 22 667 26 202

Ordningen gjelder for alle selskapets ansatte i Belgia

Økonomiske forutsetninger: 2016 2015
Diskonteringsrente 1,50% 1,50%
Forventet avkastning på pensjonsmidler 1,10% 1,50%
Forventet lønnsvekst 2,00% 2,00%
Forventet regulering av løpende pensjoner 2,00% 2,00%


 

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring.


 

Pensjonsordninger for de ansatte i Frankrike: 
Ansatte i Frankrike har innskuddsbasert pensjonsordning som tilfredsstiller lokale krav.

Pensjonsordninger for de ansatte i Storbritannia:
Ansatte i Storbritannia har innskuddsbasert pensjonsordning som tilfredsstiller lokale krav.

Pensjonsordninger for de ansatte i Tyskland:
Ansatte i Tyskland har flere ulike ytelsesbaserte pensjonsordninger.


Beløp i 1 000 NOK
For de ansatte i Tyskland 2016 2015
Nåverdi av årets pensjonsopptjening 12 439 13 314
Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 5 588 5 923
Resultatført estimeringstap/(gevinst) 16 945 -956
Netto pensjonskostnad 34 972 18 281
Beløp i 1 000 NOK
Sikrede 2016 2015
Opptjente pensjonsforpliktelser 281 228 264 580
Pensjonsmidler (til markedsverdi) -167 502 -165 437
Ikke resultatført virkning av estimatavvik
Netto pensjonsforpliktelser 113 726 99 143

 

Ordningen gjelder for alle selskapets ansatte i Tyskland

Økonomiske forutsetninger: 2016 2015
Diskonteringsrente 1,90% 2,25%
Forventet avkastning på pensjonsmidler 0,00% 0,00%
Forventet lønnsvekst 3,00% 3,00%
Forventet regulering av løpende pensjoner 1,80% 1,80%

 

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring

 


 

Note 10. Skattekostnad


Årets skattekostnad fremkommer slik:
Beløp i 1 000 NOK 2016 2015
Betalbar skatt -19 405 3 963
Endring utsatt skatt 18 653 -2 290
Skattekostnad ordinært resultat -752 1 673
Beløp i 1000 NOK
Betalbar skatt: 2016 2015
Betalbar skatt i balansen -19 405 3 963
 

 

I vedtak fra skatteetaten er selskapet omfattet av skattefritak i skatteloven § 2-32 første ledd. Selskapet får tilbakebetalt betalt skatt i årene fra 2012 – 2015, totalt 19.405.206 kroner. Selskapets fordring på skatteetaten er klassifisert under andre fordringer. Dette medfører også at selskapet per 31.12.2016 ikke har midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier.


Beløp i 1000 NOK
Avstemming fra nominell til faktisk skattesats: 2016 2015
Årsresultat før skatt 0 219
 
Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats (25%) 59
 
Skatteeffekten av følgende poster:
Skatteeffekt av skattefritak jfr. vedtak skatteetaten -752
Ikke fradragsberettiget kostnad, pensjonspremie. 129
Endret skattesats utsatt skattefordel 1 492
Ikke skattepliktig inntekt, rente på refundert skatt -7
Skattekostnad -752 1 673
Effektiv skattesats I/A 763%
 
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og netto skatteeffekt av disse: 2016 2015
Beløp i 1000 NOK Fordel Forpliktelse Fordel Forpliktelse
Driftsmidler 8 202 0
Driftspensjon 66 411 0
Sum 74 613 0
Utsatt skatt fordel/forpliktelse 18 653 0
Ikke balanseført utsatt skattefordel 0 0
Netto utsatt fordel/forpliktelse i balansen 18 653 0

 

Jamfør vedtaket fra skatteetaten så har man ikke beregnet midlertidige forskjeller og utsatt skatt for 2016.

 


 

Note 11.  Skattetrekk

Bankinnskudd, kontanter og lignende omfatter bundne skattetrekksmidler med kr. 12.618.535


 

Note 12. Garantistillelser

 

Selskapet har stilt bankgaranti overfor belgiske myndigheter vedrørende belgisk merverdiavgift på EUR 500.000, til britiske myndigheter knyttet til Langeled på GBP 400.000 og lovbestemt bankgaranti på EUR 870.000 overfor ATZ-pensjonister i Tyskland.

 


 

Revisjonsberetning